Ja, vi elsker dette landet
Tha an òran 'Ja vi elsker dette landet' (Tha gràdh againn airson an diùthaich seo) an t-òran nàiseanta Nirribhidh. Chaidh e a' sgrìobhadh bliadhnaichean air ais le Bjørnstrette Bjørnson, ach chaidh e a' bhi an òran nàiseanta dìreach ann an 2019.
Focail
deasaichTha seo am focail Nirribhis Bokmål airson.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem, —
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
𝄆 og den saganatt som senker
drømmer på vår jord. 𝄇
II
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malet[b]
korset med sitt blod,
𝄆 fra dets høye Sverre talet[c]
Roma midt imot. 𝄆
III
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
𝄆 andre kunne bare grede,
men det kom igjen! 𝄆
IV
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
𝄆 husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald! 𝄆
V
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste[d] nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
𝄆 det gav døden selv sin ære —
og det gav forlik. 𝄆
VI
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen,
gikk vi søderpå;
𝄆 nå står vi tre brødre sammen,[e]
og skal sådan stå! 𝄆
VII
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
𝄆 har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett. 𝄆
VIII
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
𝄆 også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir. 𝄆
Tha e uabhasach fada, ach tha iad dìreach a' seinn rannan 1, 7 agus 8.